Gå til innhold Gå til navigasjon

Mettet av utstrakte hender

Mettet av utstrakte hender

Jeg har i lang tid sett at Agders befolkning er blitt mettet på utstrakte hender. Jeg forstår dem. Jeg også kjenner på mettheten. For de fattigste og mest vanskeligstilte, blir det verre og verre å samle opp smule som ligger strødd i bygatene.

Av ODDMUND HARSVIK

Først vil jeg bare få avklart at jeg er en av dem som har kjempet for at tiggerne, romfolket, skal behandles med verdighet. Og det står jeg for fremdeles! Men når det nå igangsettes jobbtilbud til denne utsatte gruppen, som er i konkurranse med en annen vanskeligstilt gruppe, gatemagasinselgerne, bidrar det kun til uverdighet.

Handlende inn og ut av kjøpesentrene, blir møtt med synet av Gatemagasinet Klar  sine selgere, side om side med selgerne av Folk er folk. Givermette kunder haster forbi for å slippe å velge. 

Jeg forstår deres problem.

Klarselgerne har trukket seg tilbake. De har ikke krefter til å småkrangle med Folk er folk selgerne om plassen. De forsvinner tilbake til sitt gamle liv,  der de begår straffbare handlinger og mister sin nylærte rusmestring. Og da  vil smulene de får hadde mulighet til å finne, blåse bort med vinden.

Jeg er for at organisasjoner vil ivareta Rom-folkets interesser. Men må de absolutt gå i konkurranse med andre som sliter? Jeg har fått vite fra publikum at de vil kjøpe Klar, men at de ikke lenger finner selgere.

Nå vet dere hvorfor!

Stiftelsen Klar, paraplyen til Gatemagasinet Klar, makter snart ikke lenger å finansiere denne tjenesten til lokale vanskeligstilte, fordi vi må ha et minimum av inntekter til å dekke inn utgiftene. Vi kjemper med tiggerkoppen i hendene vi også, på jakt etter næringsdrivende og organisasjoner som kan støtte oss på en eller annen måte. Slitasjen blir stor innad, og lysten til å stå på videre avtar i kampen om å holde ut.

Dette er ikke en bønn om mer penger, men en bønn om avklaring. Er det andre måter vi kan hjelpe romtiggerne på enn at de får anledning til å tråkke i Klar-selgernes matfat? Jeg vet at de ikke konkurrer salgsmessig med gatemagasinet eller med selgerne av dette bladet. Men folk er som sagt mettet på utstrakte hender. 
D
et skjer jeg går omveier for å slippe å møte noen som vil ha noe av meg, sa en samfunnsengasjert bekjent. En mann med et stort hjerte for de som sliter.

Jeg skjønner hva han mener, for det hender jeg gjør det sjøl.

Jeg vil gjerne ha samtaler med organisasjonen Folk er folk om dette.